Igår kveld skulle jeg ned i kjelleren og idét jeg kommer ned, legger jeg merke til noe hårete som beveger seg i hjørnet på gulvet! Jeg merker skrekken tar tak i meg og sender ilinger i hele kroppen! Jeg lister meg nærmere og ser et åpent gap, med noe som ligner en gane langt der inne! UÆÆÆÆ ... jeg løper alt jeg kan opp og vekker min kjære som ligger i en døs av matforgiftning og utarming; "Det ligger en skikkelig hårete og hvesende flaggermus nede i kjelleren!!! Jeg tror den har huggtenner!!! Peees... hva gjør jeg??!!?? Jeg fikk bare et pust til svar, hvorpå han døste hen!!! Jeg følte meg alene i verden - mot en kjempeBAT!!
Men siden jeg er av den modige typen, skulle jeg da håndtere saken og forsvare min forsvarsløse make der inne på sofaen! Jeg trakk i regnfrakk, høye gummistøvler og fotohansker for kaldt vær (vel er fingertuppene kuttet av, men jeg tok sjansen på at jeg ikke skulle bli bitt akkurat der!!). Armert, dog ikke til fingerspissene, og med en feiekost til våpen listet jeg meg tilbake til funnstedet! Det var akkurat som om gapet beveget seg sakte frem og tilbake! Jeg tenkte at den nå pønsket ut sitt taktiske angrep på kjempen i regnantrekk med fotohanskersom sto klar til kamp, ... og som ikke aktet å gi seg!!!
Min første fremrykking var å tuste borti gapet med feiekosten, hvilket medførte at gapet begynte å blafre! Jeg ble forvirret, da jeg aldri har sett en kjeve rotere så lealaust!!! På et sekund løste den sorte pelsdotten seg opp i en bitteliten hale, 4 små tynne ben, en rosa snute og to lysende gule øyne! Det var en bitteliten kattunge, som lå der!! Det store gapet viste seg å være øret!!!
Min redsel gikk over til medfølelse for den lille stakkaren og jeg styrtet opp for å finne noe å gi den. Det ble youghurt med sitronsmak + litt vann. Den lejpet villig i seg, men var ganske redd. Siden krøllet den seg sammen på moppen den hadde ligget på og ville bare sove. Som tidligere landslagsdeltager i turn, hentet jeg frem alle mine gamle balansekunster og klarte å balansere katten på moppen opp fra kjelleren, uten at den hoppet av og fikk den båret ut i gaten.
Vi så den igjen idag tidlig, og den er i alle fall i vigør!
Selv skal jeg erkjenne at jeg har en solid porsjon - kanskje litt i overkant - med fantasi og at jeg av og til kanskje lar den løpe litt løpsk! :D Men den får da hjertet til å banke, og man kjenner at man lever! ;o)
Vær: Sol og lette skyer Temperatur: 19 grader .... men 30 grader, minst, i solen!
Fantastisk historie :-) Den avstedkom en del latter. Ha ha ha.......... Ta godt vare på katten. Den var jo skjønn!!!
SvarSlettKatten vil gjerne inn, men den må lære seg leke med sine egne! ... tenk å skremme gamle damer sånn da!!!!
SvarSlett