Aghios Nicolaos - litt rundtomkring - Ierapetra

STOL ALDRI BLINDT PÅ EN GPS!!!!! .... men vit at hvis du er naiv nok til å stole på'n, så får du noen flotte, nervepirrende og morsomme opplevelser, med adrenalinet pumpende i årene, slik du aldri har kjent før! Dette har vært en dag av de sjeldne og den kan beskrives på følgende vis ....

1) Byvandring i Aghios Nicolaos, hvor det seilte inn en stor tre-masters cruiseyacht med velbeslåtte franskmenn. Det var ikke vanskelig å se hvem som var turister blandt innbyggerne, så vi ble både bukket og skrapt for ..... helt til vi fortalte at vi IKKE tilhørte fiffen ombord i yachten! Da dalte interessen for oss både hos alle gullsmedene og de andre innpiskerne! Men litt gøy var det da å føle seg som lottomillionær en stakket stund! ;D

2) Spinalonga er et sted på denne kloden hvor noen og enhver kan få det til å gå kaldt nedover ryggraden! Stedet er en øy, ikke mange metrene fra fastlandet og byen Plaka. Fra tidligere tider var det et venetiansk fort fra 1500-tallet, men i 1903 bestemte den greske stat at alle landets spedalske skulle flyttes til øya Spinalonga - for resten av sitt liv. I løpet av 54 år ble 730 syke mennesker fraktet dit i båter. 36 barn ble født der ute. På Spinalonga skapte de spedalske sitt eget samfunn med kirker, skole, kafeer, butikker sykehus og kirkegård.

I dag står steinhusene tomme, og tak og vinduslemmer er tært bort av vær og vind. Men det er altså ikke mer enn 49 år siden Spinalonga var en levende koloni for spedalske fra hele Hellas.

For de som ikke har lest boken "Øya" av Victoria Hislop, kan den anbefales på det sterkeste! Den er basert på slektsgranskning bakover i hennes familie og deres fortid med levned sterkt knyttet til og på øya Spinalonga.

3) ... Den store utfordringen!
Landeveiens ryttere forserte nå fjellkjeden ............ og det gikk opp og ned på svingete veier gjennom tette skogholt, langsmed flotte strender, tett på Minoer-by-utgravninger og golde fjell-landskap. Vi hadde bestemt oss for å "ta den helt ut" og kjøre så langt øst vi kunne komme, for, om mulig, å vinke til våre venner på Rhodos! Det ville ikke GPS'en! Glade og fornøyde satt vi og skravlet, da vi plutselig så at vi hadde oversett en venstre sving på vår veiviser og fortsatt rett frem istedet. Nåja, det pleier ikke å være så farlig, det finnes jo mange alternative ruter inni den kassa der!!! ... og ganske riktig ... vi kunne bare ta til venstre om ca. 350 meter. Som beskrevet - så gjort!

HJ Æ L P!!! 

Det vi ikke har fått med oss er at GPS'en ikke tar hensyn til hvilken type bil man kjører!!!!! Veivalget den førte oss hen på, var ikke akkurat motorvei ... snarere en vei gjennom uttørkede elvefar, gjennom olivenlunder og hønsefarmer .... her var det ikke lenge asfalten - eller snarer betongen - varte, og vi var liksom litt "off-road" helt plutselig!


Veien begynte å stige og vi snek oss oppover på 1. gear! Rrtt som det var, så vi bare himmelen foran oss, selv om vi bikket ned med fronten når vi nådde toppen. De største utfordringene var egentlig å få til hårnål-svingene! ... skal også innrømme at veien så mer og mer ut som en traktor-kjærre-vei med store huller og tildels store stener i hullene, MEN, men GPS'en sa sitt - vi var på rett kjøl - fortsett slik!

Som gode og tillitsfulle nordmenn på tur, gjorde vi akkurat det, .... men jeg la merke til at sjåføren utviklet hektiske røde roser i kinnene og utviste et språk som ikke egner seg til gjentagelse når jeg ba ham stoppe fordi jeg ville ut og fotografere! Oppover og oppover bar det og herren i huset begynte sågar å argumentere med GPS'en!!! Jeg tenkte mitt, men konsentrerte meg om å hyle hver gang jeg så at vi nærmet oss kanten på den 1.8 m brede veien og så rett ned i avgrunnen!!!


SÅ, etter 4 km nektet selv veien at vi skulle fortsette! Kampesteiner på størrelse med bilen var rast ut fra fjellsiden og sperret videre fremdrift! Vi så plutselig 2 grekere oppe i lia, ikledd hver sin kjempe-bulldozer, - som ikke trodde hva de så ... to nordmenn i hva vi trodde var en Monstertruck!!!! Gutta fortalte oss at denne veien var kun for bulldozere og gravemaskiner som skulle montere høyspentmaster! Hvordan vi hadde klart å karre oss SÅ langt til fjells forstod de ikke!!!


Well, det var bare en utvei av dette; 1) å forbanne GPS'en nord og hjem og 2) rygge 600 m for å finne en mulighet til å få snudd Monstertrucken vår (les: Hyundai bybil) .... jeg turte ikke engang sitte i bilen når den rygget ....  men løp som en fjellgeit foran og bak og forsøkte å tilkjennegi alle dype dumper og store steiner! På et tidspunkt sa det så DUNK at jeg trodde bilen ville bli stående på en spiss stein midt under og rotere som en snurrebass med husets herre i midten!!! Heldigvis går det ikke alltid troll i ord!


Når vi endelig hadde snorklet oss frem til en kjørbar vei igjen, fikk jeg klar melding - nå var det bare å finne ut hvor vi var og sette kursen mot et hotell og et sted med god mat og drikke!!! Jeg forsøkte å pipe frem et spørsmål om øyas østligste punkt ... men det avstedkom bare lyn og tordenvær... så jeg trakk inn følehornene relativt raskt og foreslo at vi satte kursen mot syd! Der så det også ut til å være sol og blå himmel!

Etter å ha snudd, så vi hvilken trollstigevei vi hadde kjørt og hvilken høydeforskjell vi hadde forsert!

Hadde ikke de store stenene stoppet veien for oss, hadde vi endt opp på toppen av dette fjellet. Bildet er tatt fra den "ordentlige" veien og har ikke fått med seg den dype dalen vi startet fra.

4) Vi "ser lyset"!
Litt etter litt ble vi, på vei igjennom fjellpassene, velsignet med en solnedgang som fjernet alle dystre forbannelser,  og gjorde de om til ukontrollerte latterutbrudd!!! Himmel og hav - hvor naive går det an å være?????

Puhhhh ...  Vi befant oss igjen i solens rike og kunne legge inn turbo'n til Lerapetra, hvor vi tok inn på El Greko hotell. Der anbefalte resepsjonisten oss å ta en pause på rommet, før vi skrev oss inn ... ??? ... han sa at vi nok var slitne etter en lang reise .... HA HA HA ... han skulle bare ha visst! Costas i resepsjonen anbefalte oss å spise på en gresk taverna hvor de skulle ha den beste maten. Vi fikk beskjed om å hilse fra ham og det fikk en magisk virkning! Vi ble mottatt som kongelige, maten smakte himmelsk, porsjonene var grandiosa, vi ble servert raki både før, under og etter måltidet. Etterhvert dukket det opp en skikkelig stor bamse av en greker, blid og munter og joinet resten av "lastebilsjåførenes årsmøte" ved bordet ved siden av oss... iført en blanding av Setesdalskofte og Mariusgenser i hvitt og rødt! Vi sperret jo øynene opp, men beholdt litt takt og tone, inntil vi reiste oss å skulle gå ... da ble vi ropt over til gutta boys og dermed fikk vi vite at greker'n i ullgenser var fra Otta! He he he he ... ja, ja ... verden er liten og vi har hatt en utrolig morsom, enerverende, og engasjerende dag!

Vær: Skyet, utrolig kald, bitende vind avsluttet med solnedgang   Temperatur: 9 - 15 grader